Aktivitet vekker sansene og kroppsbevisstheten hos rullertolbrukere

Å være aktiv er viktig for at vi skal føle oss bra – både fysisk og psykisk. For personer som sitter i rullestol kan det være en utfordring å få nok aktivitet inn i hverdagen, det er derfor viktig å gjøre en ekstra innsats. Vi snakket med fysioterapeut Linnea Møller fra Senter for Spesialterapi, om hvorfor mer aktivitet kan gjøre en stor forskjell for rullestolbrukere.

Kroppen vår er laget for å være aktiv. Derfor påvirker det også kroppen når en person skal sitte i rullestol, og det meste av dagen blir tilbrakt i en sittende stilling. Det kan bety at det å være aktiv ofte krever ekstra tid og hjelp fra andre. Men det er allikevel viktig å få aktiviteten inn i hverdagen.

”I det øyeblikket man setter seg i en rullestol, blir man offer for de mange timer man har i samme stilling. Det påvirker både musklene i benene, som ofte blir korte, men det påvirker også våkenheten generelt” forteller Linnea Møller.

Nettopp våkenhetens påvirkelighet ovenfor inaktivitet er noe som Linna Møller og hennes kollegaer har jobbet med på Senter for Spesialterapi. Hun forklarer at vi blir mer våkne når vi står oppe eller når vi beveger oss. Derfor vil skiftende stillinger fra stående til sittende posisjon være en fordel i daglige aktiviteter som krever oppmerksomhet, deltagelse og innlæring. Å skape aktivitet i kroppen, øker vår selvbevissthet og gir oss en våkenhet som hjelper oss til å få enda mer ut av livet, og gjør oss mer åpne og mottagelige ovenfor påvirkninger utenfra.

Å være tilstede i kroppen og i verden

Selvbevissthet og kroppsbevissthet kan være med til å gi både ro og en større deltagelsesevne for rullestolbrukere, som tilbringer det meste av dagen sittende.

”Når vi kan kjenne oss selv, så kan vi også bedre være i verden. Jo bedre vi som terapeuter er til å gjøre deres kroppsopplevelse konkret, jo bedre forutsetninger gir vi dem for at være i verden” sier Linnea Møller.

Det er altså ikke bare muskler og ledd, som har godt av å være aktiv regelmessig. Sansene våre påvirkes positivt når kroppen skifter posisjoner. Når man er vandt til å sitte stille i en rullestol, kan det gjøre en stol forskjell å komme opp å stå, og kjenne kroppen sin. Ved å stå oppe kan man kjenne hvor kroppen er i rommet, og hvordan kroppen reagerer på endringen fra sittende til stående.

”Hvis man er veldig urolig, så blir man roligere av å kunne merke seg selv. Og hvis man er veldig slapp og sløv, så kan det å komme opp og stå vekke kroppen. For vi er nødt til å være våkne når vi står op. Det handler om at gi folk en bedre kroppsbevissthet, så de kan få mest ut av deres eget liv,” forteller Linnea.

Trekk luft inn

Når vi sitter ned i mange timer, så blokkerer vi ofte for optimal respirasjon. Det å komme opp og stå skaper bedre passasje for luftveiene og gjør det lettere å trekke pusten skikkelig ned i lungene.

”Helt fysisk så har vi plass til mere luft i lungene når vi er stående enn når vi er sittende. Det er viktig fordi mange av dem som har vesentlige fysiske utfordringer, har ofte et dårligere muskelarbeide. Det vil si, at de får ”gratis” luft ved bare komme opp å stå fordi deres posisjon anatomisk endrer seg. Det gir mer ventilasjon, og når man får mere luft med friskt oksygen, så er det også lettere å holde seg våken,” forteller Linnea Møller.

Ta utgangspunkt i brukerens hverdag

Linnea Møller påpeker, at man alltid skal ta utgangspunkt i brukerens hverdag og behov, når man skal finne ut av hvilke sittestillinger og hvilke former for aktivitet som passer.

Det handler om å undersøke hvor lenge bruker er våken i løpet av dagen, hvor mye bruker sitter nede, hvor mye brukeren er ute av rullestolen, og så videre. På denne måten kan man få et godt overblikk over hvor det kan gjøres en forskjell. Hvis man kan sørge for, at brukeren kommer opp å stå flere ganger i løpet av dagen, så har man allerede gjort mye.