Kontakt oss

INNOVAID A/S

Kontakt INNOVAID i dag:

Muslingevej 38

DK-8250 Egå

Denmark

T: +45 86 78 99 33

F: +45 86 78 99 34

mail@iaid.dk

Aktiv tøyning gir gode resultater

Fredag, januar 20, 2017

Stramme muskler er en vanlig følge av cerebral parese. Barn med og voksene kan være plaget med en begrenset dorsalfleksjon, altså problemer med å bøye foten opp mot skinnbenet, eller av begrenset kneekstensjon, hvor man har problemer med å strekke knæet ut. Det kan være smertefult å bøye eller strekke foten eller benet når musklene er stramme. På grunn av dette er det viktig å tøye og trene smidigheten i ledd og muskler for denne målgruppen. Denne type trening hjelper til å bedre kunne bevege de påvirkede muskler i hverdagen.

Formålet med både aktiv og passiv tøyning er å vedlikeholde bevegelighet, eller å øke bevegeligheten i muskler og ledd, som har nedsatt bevegelsesutslag.

 

Passiv og aktiv tøyning

Hvis en fysioterapeut, en forelder eller andre, bøyer barnets fot frem og tilbake, kaldes det passiv tøyning. Det blir kallt det, siden barnet ikke arbeider med tøyningen selv, men blir passivt strukket ut av noen andre. Denne formen for tøyning kan være smertefull for barnet, da barnets ledd ikke er vandt til å bli strukket i ytterposisjoner. Når det er en annen som tøyer en, blir smertene mer tydelige, enn hvis en selv bestemmer over bevegelsene. Passiv tøyning bør derfor gjøres med omtanke og forsiktighet for å unngå unødig ubehag, og for å unngå skader.

Aktiv tøyning krever at barnet selv er aktivert og i gang. Det kan eksempelvis være ved å løse oppgaver som krever at barnet strekker de gjeldende muskler for å løse oppgaven. Ved aktiv tøyning forsøker man å skape en mulighet for at barnet kan gjøre tøyningen ved å selv gjøre bevegelser som kan føres direkte over til hverdagssituasjoner. På denne måten er det også lettere for barnet å stoppe øvelsen hvis det gjør for vondt, og dermed unngå skader.

Det er ikke lett å forklare et barn at det er nødvendig å gjøre øvelser hver dag, som er forbundet med ubehag. Når man tøyer aktivt kan man skape et formål med tøyningen, og barnet er selv med til å sette rammene.
For å oppnå best resultat er det nødt til å være en form for kontunuitet i tøyningen. Det kan være ved å intensivere tøyningen i perioder, for å så holde en kort pause. Det kan også virke motiverende på barnet at det er en pause, sånn at barnet har mer tid til annen lek og morro.

 

Aktiv tøyning med Happy Rehab

Syv danske kommuner deltok i halvannet år i test og utviklig av Happy Rehab. Det ble i den forbinnelse laget et forskningsprosjekt i samarbeide med forskningsfysioterapeuter fra Hvidovre Hospital, og IKH Region Midt.

Studiet viste at ved trening  i det dynamiske ståsystemet, Happy Rehab, skjedde en signifikant økning i aktiv og passiv dorsalfleksjon. Studiet er basert på innsamling av data på seks barn i alderen 4- 10 år og med GMFCS I-III. [1] Data er innsamlet over først en 10 ukers kontrollperiode, fulgt av en 10 ukers intensiv treningsperiode, med fem treninger i uken, hvor barna trener aktive bevegelser med dorsalfleksjon i Happy Rehab.
Resultatet ble, at barna opplevde en økt dorsalfleksjon over ankelleddet med 5-10 grader, med strakt kne. Samtidig opplevde de en signifikant effekt på økt grovmotorisk funksjon målt på GMFM-IS.

Med Happy Rehab fikk barna mulighet til å gjøre aktiv tøyning, med å strekke muskler og ledd når de styrte dataspill i ståsystemet. Det gjorde det lettere å få gjort øvelsene hver dag, da dataspillet og oppgavene i spillet ofte er motiverende for barna.

 

 




[1] Gross Motor Function Classification System (GMFCS) er et system, der kategoriserer de grovmotoriske symptomer på cerebral parese i fem niveauer

Nyheder

Happy Rehab 2 er ute nå!

18-06-2020
Nå lanseres det unike, interaktive og dynamiske ståsystemet HAPPY REHAB i en ny og forbedret utgave – HAPPY REHAB 2!...

Blog

Happy Rehab i hjemmet gir mer effektiv trening

08-01-2020
Det kan være et puslespill å få hverdagen til å henge sammen, hvis man skal til fysioterapeut med barnet sitt hver dag...

Events